Intensive Short-Term Dynamic Psychotherapy (ISTDP) er en terapiform utviklet av Habib Davanloo i perioden 1960-1990, som har vist seg effektiv for behandling av psykiske lidelser som angst, depresjon, personlighetsforstyrrelser og traumer. ISTDP tar sikte på å hjelpe folk med å bearbeide ubevisste følelsesmessige konflikter gjennom en intensiv og dynamisk tilnærming.
Innholdsfortegnelse:
Hva er ISTDP?
Intensive Short-Term Dynamic Psychotherapy (ISTDP) er en transdiagnostisk terapimodell utviklet av den iransk-kanadiske psykiateren Habib Davanloo mellom 1960 og 1990-årene. Denne terapiformen fokuserer på å hjelpe pasienter med å få tilgang til og bearbeide ubevisste følelsesmessige konflikter som antas å være kilden til deres psykiske lidelser. ISTDP har vist seg effektiv for behandling av en rekke psykiske problemer, inkludert angst, depresjon, personlighetsforstyrrelser og traumer (Abbass, Town & Driessen, 2012).
Historien bak ISTDP
Davanloo begynte sin karriere som tilhenger av tradisjonell psykoanalyse, men ble frustrert over terapienes lange varighet og mangel på konkrete intervensjoner. Han begynte derfor å eksperimentere med nye metoder for å nå pasientens ubevisste på en mer direkte måte. Gjennom omfattende videoopptak og analyse av terapitimene utviklet han gradvis ISTDP, en metode som fokuserer på pasientens respons på terapeutens intervensjon fra øyeblikk til øyeblikk (Davanloo, 1990).
Forståelse av psykisk lidelse i ISTDP
I ISTDP forstås psykisk lidelse som et resultat av følelsesmessige konflikter som blokkeres av angst og forsvarsmekanismer. Denne blokaden hindrer individet i å få tilgang til kjernen av sine problemer, og fører til symptomer som angst, psykosomatiske plager og relasjonsproblemer (Fredrickson, 2013). ISTDP-terapeuten jobber med å avdekke og bearbeide disse ubevisste konfliktene for å lette symptomene.
Følelsesmessige konflikter og forsvar
ISTDP antar at de mest potente ubevisste konfliktene oppstår i nære relasjoner og i tilknytning til omsorgspersoner. Traumatiske hendelser i viktige relasjoner antas å skape komplekse følelser som smerte, tristhet, sinne og skyldfølelse. Disse følelsene blir ofte blokkert av forsvarsmekanismer som unngår følelser og angst (Abbass, 2015).
Forsvarsmekanismer
Forsvarsmekanismer i ISTDP kan deles inn i intrapsykiske, interpersonlige og karakterforsvar. Intrapsykiske forsvar beskytter individet mot å kjenne følelser fysisk, mens interpersonlige forsvar beskytter mot følelsesmessig involvering i relasjoner. Karakterforsvar er når individet adapterer en negativ holdning til seg selv som holder følelser på avstand (Fredrickson, 2013).
Behandlingsteknikker i ISTDP
ISTDP-terapeuten bruker en kombinasjon av teknikker for å hjelpe pasienten med å oppnå optimal tilgang til følelser. Dette inkluderer å legge press på følelsene, deaktivere forsvarsmekanismer og regulere angst. Målet er å hjelpe pasienten med å føle følelsene sine så dypt som mulig, samtidig som terapeuten jobber aktivt med overføringsfølelser og det ubevisstes funksjon (Hansen et al., 2013).
Angstregulering
Monitorering av pasientens angstnivå er en viktig del av ISTDP. Angst kan manifestere seg i tverrstripet muskulatur, glatt muskulatur eller i kognitivt-perseptuelt system.
Tverrstripet angst: Tverrstripet angst refererer til angst som er kanalisert i tverrstripet muskulatur. Tverrstripet muskulatur viser til muskulatur vi har viljestyrt kontroll over. Typiske tegn på tverrstripet angst er derfor fikling med hendene, å vri seg i stolen, dype sukk, muskelspenninger i skuldre osv. Angst i tverrstripet muskulatur vurderes som et godt tegn, da det gir signal om at det er noe uro i pasienten (som kan indikere at pasienten har en ubevisst emosjonell konflikt inni seg), samtidig som pasienten kan tenke klart og ikke har for ubehagelige psykosomatiske symptomer. Når pasienten viser tegn til aktivering i tverrstripet muskulatur tolkes dette som et grønt lys for videre utforskning, og en ev. indikator for å legge mer press på følelser (Hansen et al., 2013).
Angst i glatt muskulatur: Angst i glatt muskulatur refererer til angst som er kanalisert i muskulatur som vi ikke har kontroll over, dvs. ikke-viljestyrt muskulatur. Denne formen for
angst kjennetegnes av symptomer som kvalme, oppkast, diaré og slapphet, og involverer kroppssystemer som er styrt av det autonome nervesystemet. I kontrast til at man kan bestemme seg for å slutte å fikle med hendene, kan man ikke bare bestemme seg for å slutte å være kvalm. Signaler på at pasienten har angst i glatt muskulatur ses som et tegn på at fokuset i timen er litt for intenst/på grensen mtp. intensitet. Dette regnes som et gult lys i terapi, og man vil som terapeut ofte forsøke å ta ned intensiteten litt, for å sikre at pasienten ikke har så mye symptomer at hen ikke klarer å henge med på hva som foregår i terapien (Ten Have-De Labije & Neborsky, 2012).
Angst i kognitivt-perseptuelt system: Angst i kognitivt-perseptuelt system refererer til angst som påvirker evnen til å tenke og sanse. Typiske symptomer kan være dissosiasjon, sansetap, konsentrasjonsvansker og forvirring. Denne angstformen tolkes som et rødt stoppsignal for å fortsette med nåværende fokus, og som et tydelig tegn på at pasienten trenger hjelp til å roe seg ned og reflektere over hvorfor angsten steg så høyt (Hansen et al., 2013). Rasjonalet er at det ikke er hensiktsmessig å drive terapi med en person som er forvirret og ikke klarer å følge tråden i samtalen. Terapeuten tilpasser intensiteten i terapien basert på pasientens angstnivå, for å sikre at pasienten ikke blir overveldet og kan følge med i prosessen (Davanloo, 1990).
Emosjonell mobilisering
Terapeuten observerer pasientens følelsesaktivering og justerer behandlingen for å øke den emosjonelle mobiliseringen. Dette kan føre til emosjonelle gjennombrudd som hjelper pasienten med å se sammenhenger mellom fortid, nåtid og overføring. Etter gjennombruddet bistår terapeuten med å integrere opplevelsen for å fremme heling (Abbass, 2015).
Effekten av ISTDP
Forskning har vist at ISTDP er en effektiv behandlingsmetode for en rekke psykiske lidelser. Pasienter som gjennomgår ISTDP opplever ofte en reduksjon i symptomer som angst, depresjon og psykosomatiske plager. Metoden har også vist seg å forbedre pasientens evne til å håndtere følelser og relasjoner på en mer adaptiv måte (Fredrickson, 2013).
Konklusjon
ISTDP er en intensiv og dynamisk terapiform som hjelper pasienter med å få tilgang til og bearbeide ubevisste følelsesmessige konflikter. Gjennom målrettet arbeid med angstregulering, forsvarsmekanismer og emosjonell mobilisering, kan ISTDP føre til betydelig bedring i pasientens psykiske helse. For mer informasjon om ulike terapiformer, besøk gjerne våre andre blogginnlegg om kognitiv terapi, emosjonsfokusert terapi og metakognitiv terapi.
Kilder:
Abbass, A., Town, J., & Driessen, E. (2012). Intensive Short-Term Dynamic Psychotherapy: A systematic review and meta-analysis of outcome research. Harvard Review of Psychiatry, 20(2), 97-108.
Davanloo, H. (1990). Unlocking the unconscious: Selected papers of Habib Davanloo. Wiley.
Fredrickson, J. (2013). Co-Creating Change: Effective Dynamic Therapy Techniques. Seven Leaves Press.
Hansen, R.S., Bakkevig, J.F., Langvasbråten, B. & Solbakken, O. (2013): Følelser som forandrer – Intensiv dynamisk korttidsterapi. Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 50, nummer 8, 2013, side 838-844
Ten Have de Labij, J. & Neborsky, R. (2012): Mastering Intensive Short-Term Dynamic Psychotherapy: A Roadmap to the Unconscious. Routledge.
Comments